Et av dagens programpunkter var en særdeles liten kar – i både alder og centimeter, og et portrett av denne. Forventningene var større fra vår fotograf enn fra fotomodellen, som denne gang var av den søvnige typen.
Da sekstitallet ønsket sitt saueskinn tilbake var isteden et teppe lekkert dandert over en sakkosekk med endene lengst bort fra kameraet fiksert i et stativ bak og over barnet. To Speedlight blitser (for de med en interesse for sånt) var klare for en særdeles rask blenderåpning, som forhåpentligvis var raskere enn barnet – om det fikk for seg å våkne til liv.
Det eneste problemet som gjenstod, var en fotomodell helt uten interesse for hva vår fotograf forsøkte å oppnå. Med ansiktet dypt begravet i teppet stakk kun noen av hårtustene opp og utgjorde en heller sørgelig parodi på sandtustene på Solastranda. Takk og lov er vi som gjør dette på heltid bevæpnet med en serie lure unnamanøvre – i utgangspunktet for barn og dyr, men det hender ikke helt sjelden at andre trenger en ekstra puff på samme vis.
I dette fall fikk mor hjelpe til å holde barnets hode oppe, hvorpå to bilder slos i hop digitalt til ett, og mors hånd fikk fjernes i etterarbeidet. Resultatet ble en finurlig, liten sjarmør som akkurat har slumret til foran TV apparatet – eller kanskje er i dype tanker over hvem som vinner presidentvalget i USA (2020).
